hva er de økonomiske konsekvensene av både god og dårlig HMS-styring? Det er viktig at beslutningstakere, forskere og mellommenn forstår svaret på dette spørsmålet, men å gjøre det krever data av god kvalitet. EU-OSHA tar derfor sikte på å løse dette behovet i sitt totrinns oversiktsprosjekt ‘Kostnader og fordeler ved helse og sikkerhet på arbeidsplassen’, som tar sikte på å utvikle en økonomisk kostnadsmodell for å etablere pålitelige kostnadsestimater.

Fase 1: storskala studie for å identifisere og vurdere tilgjengelige data i Hver Medlemsstat som kan brukes til å utvikle en modell for beregning av kostnader.

Output: en oversiktsrapport Som Estimerer kostnadene ved arbeidsrelaterte ulykker og dårlig helse: en analyse Av Europeiske datakilder (2017).

Fase 2a: lag en kostnadsestimeringsmodell basert på tilgjengelige internasjonale data i samarbeid med International Labour Organization, International Commission on Occupational Health, og institusjoner Fra Finland og Singapore.

Utgang: et datavisualiseringsverktøy som viser funnene fra kostnadsestimeringsmodellen (2017).

Arbeidsrelaterte skader, sykdommer og dødsfall medfører høye økonomiske kostnader for enkeltpersoner, arbeidsgivere, myndigheter og samfunn. De negative effektene av dårlig HMS-styring inkluderer kostbar førtidspensjonering, tap av kvalifisert personale, fravær og tilstedeværelse (når ansatte kommer i arbeid til tross for sykdom, øker sannsynligheten for feil) og høye medisinske kostnader og forsikringspremier. DET anslås at 3,9% av VERDENS BNP og 3.3 % av EUS BNP representerer samfunnskostnadene for arbeidsrelaterte skader og sykdommer (se datavisualisering). Prosentandelen varierer mye mellom land, spesielt Mellom Vestlige og ikke-Vestlige land, avhengig av industriell blanding, lovgivnings sammenheng og forebyggende insentiver.

Fase 2b: utvikle en mer sofistikert økonomisk kostnadsmodell basert på nasjonale datakilder.

Utgang:

• en rapport og oppsummering med tittelen verdien av helse og sikkerhet på arbeidsplassen og de samfunnsmessige kostnadene ved arbeidsrelaterte skader og sykdommer (2019)

• en presentasjon VERDIEN AV HMS-Estimering av samfunnskostnader ved arbeidsrelaterte skader og sykdommer (2019)

Skader, sykdommer og dødsfall er forbundet med ulike typer kostnader. For det første er det direkte kostnader, for eksempel helsekostnader. Det er også kostnader som følge av tap i produktivitet og redusert produksjon. Deretter er det kostnader knyttet til virkningen på menneskers velvære – det vil si virkningen på folks liv og helse — som kan kvantifiseres og inkluderes i et estimat av byrden. I hvert tilfelle av arbeidsrelatert skade eller sykdom er disse elementene involvert, og tillegg av kostnadene for alle tilfeller vil gi et estimat av den totale yrkesbyrden for skade og sykdom. Denne måten å komme til et kostnadsoverslag-det vil si å legge til de ulike kostnadene nevnt ovenfor for å produsere en estimering av totale kostnader – er ofte kjent som en bottom-up tilnærming.

en top-down tilnærming kan også tas: totale kostnader estimeres ved å beregne den totale byrden av skade og sykdom, og estimere den delen av denne totalen forårsaket av yrkesfaktorer. Deretter kan kostnadene forbundet med byrden av yrkesskade og sykdom estimeres. Disse kostnadene er ofte uttrykt i form av eksisterende tiltak for helse, for eksempel uførhet justert leveår (DALYs).

i det nåværende prosjektet blir begge tilnærmingene tatt, som følger:

• en bottom-up-modell som tar hensyn til direkte kostnader, indirekte kostnader og immaterielle kostnader (effekter på livskvalitet og helse);
• en top-down-modell basert på verdien av arbeidsrelatert DALY.

ved innsamling av data for begge modellene ble 2015 brukt som referanseår for å muliggjøre sammenligninger mellom land og mellom tilnærmingene.