Velstand relaterer seg til gjennomsnittlig forbruk av hver person i befolkningen. En felles proxy for måling av forbruk er GJENNOM BNP per innbygger. MENS BNP per innbygger måler produksjon, antas det ofte at forbruket øker når produksjonen øker. BNP per innbygger har vokst jevnt de siste århundrene, og i henhold til formelen i = PAT, kalt impact equation, driver menneskelig påvirkning på miljøet. Ligningen i = PAT ble foreslått og utviklet Av Ehrlich, Holdren og Commoner tidlig på 1970-tallet (Ehrlich og Holdren, 1971; Commoner, 1972). Den anerkjenner at virkningen av en menneskelig befolkning på miljøet kan betraktes som et produkt Av befolkningens størrelse (P), dens velstand (A) og miljøskaden påført av teknologiene som brukes til å forsyne hver forbruksenhet (T). Noen ganger, på grunn av vanskeligheten med å estimere A Og T, brukes energibruk per innbygger som en surrogat for deres produkt. Noen likestiller t med påvirkning per enhet av økonomisk aktivitet (Dietz og Rosa, 1994), og For Andre Er T en ganske uklar kategori som dekker alle kilder til variasjon bortsett fra befolkning og velstand (Fischer-Kowalski og Amann, 2001).
Alternativer til I = PAT
mens I = PAT-ligningen raskt ble etablert som normen og har blitt brukt og sitert av mange organisasjoner og enkeltpersoner helt siden, har det nylig blitt foreslått ulike alternative formuleringer av ligningen.
Dietz og Rosa (1994) ga en stokastisk (probabilistisk) omformulering av impact equation (STIRPAT – Stokastiske Virkninger Av Regresjon På Befolkning, Velstand og Teknologi) som de hevdet letter anvendelsen av samfunnsforskning statistiske verktøy til studier på i = PAT. Schulze (2002) foreslo å endre formelen til I = PBAT, som kaller oppmerksomhet ’til de mange atferdsvalgene som er umiddelbart tilgjengelige for alle individer’. Schulz påpeker at velstand og teknologi ikke dikterer atferdsbeslutninger. Han gir eksempel på en person som er rik og bare bruker de mest effektive enhetene, og hvis miljøpåvirkning fortsatt vil avhenge av om personen er en profligat forbruker.
Willey (2000) bemerket at forbruket er påvirket av livsstil og organisasjon. Bedre organisering i rike land kan føre til redusert forbruk per innbygger, men i fattige land kan bedre organisering føre til en stor økning i forbruket. Så han foreslo å endre impact equation til I = PLOT (befolkning, livsstil, organisasjon, teknologi).
Fischer-Kowalski and Amann (2001) hevder at den fulle forståelsen av konsekvenslikningen må ta hensyn til mangfoldet av sosioøkonomiske systemer i forskjellige land og effektene av globalisering og handel.
alle sosioøkonomiske systemer som I = PAT-spørsmålet kan stilles for, er innebygd ikke bare i naturlige miljøer, men også i nettverk av sosiale systemer som de samhandler med. Selve innholdet av dette samspillet synes å være av avgjørende betydning for deres miljømessige (og selvfølgelig også deres økonomiske) ytelse ,og dette er enda mer i lys av globaliseringen.
Commoner, B. (1972) Den Avsluttende Sirkel: Natur, Mann Og Teknologi, London: Jonathan Cape.
Dietz, T. og Rosa, E. A. (1994) ‘Rethinking miljøkonsekvensene Av Befolkning, Velstand og Teknologi’, Human Ecology Review, 1 (2): 277-300.
Ehrlich, Pr og Holdren, Jp (1971)’ Innvirkning av befolkningsvekst’, Vitenskap, 171: 1212– 217.
Fischer-Kowalski, m. og Amann, C. (2001) ‘Utover IPAT og Kuznets kurver: globalisering som en viktig faktor for å analysere miljøpåvirkningen av sosioøkonomisk metabolisme’, Befolkning og Miljø, 23(1): 7-47.
Schulze, Pc (2002). I = PAT, Økologisk Økonomi 40; 149-150.
Willey, D. (2000) Noen Håp Og Tanker For Fremtiden, Manchester: Optimum Population Trust.
for videre lesning:
Gaia Klokke AV STORBRITANNIA: i=PAT. EN Introduksjon : URL: http://www.populationgrowth-migration.info/essays/IPAT.html .
Gaia Klokke AV STORBRITANNIA: Befolkning Og Vekst Migrasjon
Se Også Miljø Kuznets Kurve.
Denne ordlisten oppføringen er basert på bidrag Fra Willi Haas, Simron Jit Singh Og Annabella Musel
redaktører: Hali Healy, Sylvia Lorek og Beatriz Rodríguez-Labajos