her i Australia går 7,3 millioner tonn mat tapt eller bortkastet hvert år. Og mens en stor del av denne maten fortsatt er perfekt spiselig, går rundt 5 millioner Australiere sulten.

på global skala ble 690 millioner mennesker over hele verden rammet av sult i 2019, et antall som forventes å stige kraftig som følge AV COVID-19, og tre milliarder mennesker hadde ikke råd til et sunt kosthold.

mens verdensomspennende sult fortsetter å stige, gikk anslagsvis 931 millioner tonn mat, eller 17% av total mat tilgjengelig for forbrukerne i 2019, inn i avfallsbeholdere til husholdninger, forhandlere, restauranter og andre mattjenester – vekten av dette avfallet tilsvarer 23 millioner fullastede 40-tonn lastebiler — støtfanger til støtfanger, nok til å sirkle Jorden 7 ganger!

For å si det enkelt, det er nok mat på planeten for å mate alle. Bekjempelse av matavfall spiller en stor rolle i kampen mot sult, og alle har en rolle å spille; fra produksjon, rett gjennom til måten vi som forbrukere velger å handle, elsker ‘stygge’ frukt og grønnsaker, og forstå mat etiketter. Sir David Attenboroughs kloke ord:

og det eneste vi alle kan gjøre er å stoppe avfall. Ikke kast bort mat. Ikke kast bort strøm. De er dyrebare, og vi kan ikke leve uten dem.

Mat kastes på mange måter

• matavfall inkluderer all mat som er beregnet til konsum som aldri når oss, samt spiselig mat som forbrukerne kaster bort.
• Perfekt spiselige ferske råvarer blir ofte vendt bort fra butikkhyllene fordi det ikke oppfyller de optimale kriteriene for forbrukere, som form, størrelse og farge.
• Matvarer som er nær, på eller utenfor «best-før» – datoen, blir ofte kassert av forhandlere og forbrukere-selv om De fortsatt er innenfor «bruk-by» – datoen.
• Store mengder sunn spiselig mat er ofte ubrukt eller til overs og kasseres fra husholdningenes kjøkken og spisesteder.

Matavfall I Australia

• I gjennomsnitt kaster Vi Australiere en av fem handleposer med mat i hyllen – det er omtrent $ 3800 verdt av dagligvarer per husholdning hvert år.
• Australske husholdninger kaster bort 2,5 millioner tonn spiselig mat hvert år-det tilsvarer nesten 300 kilo per person!
• Den Gjennomsnittlige Australske husholdningen sender omtrent 4,9 kilo matavfall til deponi hver uke.
• I Australia, 7.3 millioner tonn mat går tapt eller kastes hvert år-det er nok til å fylle 13.000 olympiske svømmebassenger.
• av de 7,3 millioner tonn mat som går tapt eller kastes, blir 1,2 millioner resirkulert, 2,9 millioner gjenvinnes og 3,2 millioner sendes til deponi – nok til å fylle 5400 olympiske svømmebassenger!
• 75% av all mat som sendes til deponi kommer fra våre husholdninger.
• opptil 25% av alle grønnsaker som produseres forlater aldri gården.
• Poteter og Bananer er oftest kastet bort råvarer. I Australia kastes ca 37 000 tonn bananer fra gårder hvert år.
• så hvor kommer 7,3 millioner tonn tapt eller bortkastet mat fra? Husholdningene er de største bidragsyterne (34%), etterfulgt av primærproduksjon (31%) og produksjon (24%).
• Matavfall spiller også en rolle i å skade miljøet. Rotting mat i deponi produserer metan, som er 21 ganger sterkere enn karbondioksid som drivhusgass. For hvert tonn matavfall i deponi genereres det et tonn CO2-e klimagass.
• når vi kaster bort mat, kaster vi også bort naturressursene som går inn i å gjøre det, som land, vann og energi.
• 1460 gigalitres vann brukes årlig til å dyrke Australske råvarer som kastes ut.
• faktisk tar det 50 liter vann for å produsere bare en oransje.
• den økonomiske kostnaden for matavfall I Australia er anslått til mer enn $20 milliarder per år.
• Matavfall koster Australske bønder $ 2.84 milliarder årlig.

globalt matavfall & sult

• En tredjedel av all mat som produseres til konsum (1,3 milliarder tonn) går tapt eller kastes, mens en av ni personer (690 millioner) sulter.
• FAO anslår at i 2019 hadde 2 milliarder mennesker over hele verden ikke tilgang til trygg, næringsrik eller tilstrekkelig mat, mens 750 millioner mennesker ble utsatt for alvorlige nivåer av matusikkerhet.
• hvis matavfall var et land, ville det være den tredje største utslipperen av klimagasser, etter USA og Kina.
• faktisk er globalt matavfall ansvarlig for omtrent 8% av verdens klimagassutslipp.
• Nesten 30% av verdens jordbruksareal er for tiden opptatt av å produsere mat som til slutt aldri blir spist.
• Globalt mattap og avfall står for 8% av årlige klimagassutslipp.
• Rundt 45% av verdens frukt og grønnsaker går til avfall hvert år.
• i utviklingsland skjer 40% av mattapet etter høsting og prosessering, mens i industrialiserte land skjer mer enn 40% av mattapet på detaljhandel og forbrukernivå.
• Globalt mattap og avfall koster den globale økonomien $ 990 milliarder hvert år.
• det er nok mat på planeten for hver enkelt person, men 1 av 9 personer går til sengs sulten hver kveld.

Å Redusere matsvinn

• Å Redusere matsvinn og avfall Er avgjørende for å skape En Verden Med Null Sult og nå Verdens Bærekraftsmål.
• I November 2017 lanserte Den Australske Regjeringen En Nasjonal Matavfallsstrategi på National Food Waste Summit I Melbourne. Strategien gir et rammeverk for å støtte kollektive tiltak mot halvering Av Australias matavfall innen 2030, og er i tråd med Fns Bærekraftsmål 12.3 om mattap og avfall.
• Her på Foodbank spiller vi en viktig rolle i å takle Australias $ 20 milliarder matavfallsproblem.
• vi jobber med bønder og dyrkere, rett gjennom til forhandlere, for å redde og omfordele perfekt spiselig mat Til Victorians i nød.
• I fjor omdirigerte Eller re-purposed Foodbank 37 millioner kilo mat og dagligvarer som ellers ville ende opp på deponi, og hjalp oss med å spare mer enn 81 millioner kilo CO2-utslipp hvert år.
• Klikk her for å lese mer om Hvordan Foodbank bekjemper matavfall I Australia.

Kilder

Australsk Departement For Miljø Og Energi, 2019, Nasjonal Matavfallsplan
Australsk Departement For Miljø Og Energi, 2018, Nasjonal Avfallsrapport
FAO, 2020, Tilstanden For Matsikkerhet og Ernæring i Verden
FAO, 2019, Utfordringer og Muligheter i En Global Verden
FAO, 2013, matsvinn
bekjempe matsvinn Cooperative Research Centre, 2020, Matsvinn Australske Husholdnings Holdninger Og Atferd: National Benchmarking Survey
Foodbank Australia, 2019, Hunger Report
Global Foodbanking Network, 2019, Avfall Ikke, Vil Ikke – Mot Null Sult
Bærekraft Victoria, Love Food Hate Waste Website
Fns Miljøprogram (UNEP), 2021, Food Waste Index Report
Universitetet I Melbourne, 2019, Melbournes Mat Fremtid: Planlegger en robust by foodbowlWorld Resource Institute, 2019, Redusere Mat tap Og Avfall: Sette En Global Handlingsagenda