Gambling er ikke lenger en aktivitet rutinemessig fordømt av myndigheter som onsker a palegge etiske standarder pa sine lokalsamfunn. I noen deler av landet har gambling blitt omfavnet og fremmet som en legitim strategi for okonomisk utvikling. I teorien kan lotterier, racerbaner, kasinoer og elektroniske spill fylle statskasser med midler for å støtte verdige regjeringsprogrammer. Tilhengere sier at gambling kan gi jobber med gode fordeler til personer som er arbeidsledige eller undersysselsatte. For å bli legitimert, må gambling endres fra å bli oppfattet som et sosialt problem til en etisk nøytral form for underholdning eller til og med en positiv kraft for økonomisk utvikling. Regjeringen har hjulpet i denne transformasjonen ved a apenbart fremme ulike former for statlig gambling, for eksempel lotterier og tallspill.
Okonomiske fordeler versus sosiale kostnader for gambling
Forvirring omgir sporsmalet om hvor mange nye jobber og hvor mye statens inntekter spill har skapt. Rockefeller Institute bemerket at statens inntekter fra spill har steget jevnt fra 1998 til 2007 og utgjorde 23,3 milliarder dollar i regnskapsåret 2007. I 2007 samlet ti stater mer enn $ 1 milliard i aret i gamblinginntekter, og ytterligere syv stater samlet mer enn $500 millioner i aret. Spillinntektene representerte 2,1 til 2,5 prosent av statens egne kildeinntekter hvert ar fra 1998 til 2007. Imidlertid økte inntektsveksten fra gambling i regnskapsaret 2008.
Rockefeller Institute konkluderte med at fra et finanspolitisk perspektiv ligner statsstøttet gambling en blue-chip-aksje-pålitelig generering av store mengder kontanter, men ikke lenger lovende dramatisk vekst. Forskere ved instituttet spekulerte i at mykning av vekst i spillinntekter delvis kan forklares av negative okonomiske forhold. Bekymringer over de sosiale kostnadene fra patologisk gambling ble likevel ogsa sett som et vedvarende problem som dempet veksten.
noen analytikere hevder at estimater av fordelene med gambling er grovt overvurdert. De hevder at fordelene bare kan skje hvis besøkende fra utenfor området forlater pengene sine på kasinoene og går hjem. Med mindre et område har utsikt til å tiltrekke seg en strøm av nasjonale eller internasjonale besøkende, argumenterer analytikere, den eneste begrunnelsen for lisensiering av et kasino er for nytelsesverdien til lokale borgere, ikke for en netto okonomisk gevinst.
Sosiale kostnader ved gambling
Kritikere av gambling hevder at økonomiske utviklingsstudier ikke tilstrekkelig måler sine sosiale kostnader. National Gambling Impact Study Commission sier at analysen av de okonomiske effektene av gambling er » darlig utviklet og ganske ufullstendig.»Kommisjonen bemerker at de sosiale kostnadene ved a utvide gambling ma vurderes i enhver vurdering av gamblingens nettofordel. En slik vurdering er problematisk fordi, ifolge kommisjonen, er de sosiale kostnadene ved gambling for dårlig definert for at faste konklusjoner skal nas.
Negative livsvalg er knyttet til problem eller patologisk gambling. Atferd knyttet til denne typen gambling inkluderer selvmord, skilsmisse, hjemloshet og familiemishandling eller forsommelse. Atferd knyttet til ungdom problem eller patologisk gambling inkluderer alkohol og narkotikabruk, skulking, lave karakterer, og ulovlige aktiviteter for å finansiere gambling. Undersokelser av Gamblers Anonymous-medlemmer avslorte at to tredjedeler av respondentene hadde overveid selvmord og 77 prosent sa at de onsket a dode. Nevada selvmordsraten er konsekvent blant de høyeste i landet. I 2006 Hadde Nevada den fjerde høyeste selvmordsraten, med 19,5 dødsfall per 100 000 mennesker.
Andre negative utfall er knyttet til gambling. Kompulsiv gambling har vært forbundet med økt spenning i ekteskap og skilsmisse. Ektefeller av tvangsspillere led en storre forekomst av folelsesmessige og fysiske problemer. Studier har ogsa knyttet gambling til vold i hjemmet og hjemloshet. Sosiale kostnader for gambling kan vurderes fra både individuelle og samfunnsmessige perspektiver. Individuelle okonomiske problemer knyttet til problem eller patologisk gambling inkluderer kriminalitet, tap av sysselsetting og konkurs. Slægtninge og venner er ofte kilder til penger for gamblere. Arbeidsgivere opplever tap i form av redusert produktivitet, forgiftning og tid savnet fra jobb.
National Gambling Impact Study Commission bemerket i en rapport i 1999 at sosiale patologier og avhengighet deaktiverer enkeltpersoner og tvinger andre til å betale for deres dysfunksjonelle oppførsel. Kommisjonen uttalte at på enkelte områder ga ankomsten av kasinospill fordeler til samfunnene i form av nye og bedre jobber, økt kjøpekraft og sosiale støttefasiliteter, som skoler og sykehus. Kommisjonen anerkjente imidlertid at det ikke var hensiktsmessig å snakke om disse fordelene uten å anerkjenne de ukjente og umålte negative effektene som oppsto fra borgere som ble problem eller patologiske spillere. Det sentrale sporsmalet blir derfor om netto okninger i inntekt og trivsel fra gambling er verdt de anerkjente sosiale kostnadene.
Gambling er også en regressiv skatt som faller uforholdsmessig på de med mindre inntekt. Data indikerer at elvebåter ofte ligger i fattige nabolag og tiltrekker seg lokale innbyggere. Statlige lotterier anses også å være svært regressive.
Gambling som et verktoy for okonomisk utvikling forblir kontroversielt, med sterke talsmenn pa begge sider. Proponenter av legalisert gambling hevder at for de fleste er det en ufarlig avledning, og at enkeltpersoner skal være fri til å bruke pengene sine som de ønsker. Tilhengere av gambling fokuserer på sine økonomiske fordeler for samfunn som bruker gambling for å tiltrekke seg investeringer og jobber. Byer og stater kan bruke legalisert gambling for a stotte bestemte offentlige tjenester, for eksempel utdanning.
Supportere hevder ogsa at gambling kan tiltrekke seg turisme og at restriksjoner bare avleder potensielle skatteinntekter til ulovlige gamblingoperasjoner eller til andre regioner der praksisen er lovlig. Motstandere av gambling teller at det tiltrekker seg en rekke sosiale sykdommer som skader samfunnet. Gambling kan bli en tvangsmessig vane, odelegge livene til folk som kjorer opp store gjeld eller gamble bort deres personlige eller familieinntekter og besparelser.
Studier tyder på at alt fra 1 til 5 prosent av den voksne befolkningen kan betraktes som problemspillere, og samfunnet ma betale minst en del av de resulterende kostnadene knyttet til tapt produktivitet, psykologisk radgivning og andre tjenester.
Konkurrerende perspektiver
Miles’ Lov—hvor du står, avhenger av hvor du sitter—forutsier riktig at de som står for å vinne økonomisk fra gambling, vil støtte det. Når det gjelder gambling, støtter eller motsetter mange interesser hverandre, avhengig av deres umiddelbare egeninteresse. Valgte statsledere ser ofte gambling som et middel til a stivne byens okonomiske base ved a bringe suburbanites til et moribund sentrum. Byråkrater i byråer som er lovet spillinntekter, støtter ofte gambling for å betale for byråaktiviteter. Eiere av store kasinoer har en tendens til å støtte gambling når de vil dra nytte av operasjonen, men motsetter seg det hvis de ser det som konkurranse.
I 1992, For Eksempel, Nevada casino eiere slått seg sammen Med Californias anti-casino fraksjoner å angripe en foreslått utvidelse av kasinoer I California. Nevada-eierne hyklerisk portretterte kasinoer som okonomiske tapere som sannsynligvis vil fore til «okt kriminalitet, prostitusjon, hvitvasking av penger» og portrettert spill som «en regressiv form for underholdning» som ville v re «mest skadelig for minoritetsbefolkninger.»
Gambling kan ses som en individuell sosial patologi, en samfunnsmessig trussel, et levedyktig verktoy for vekst, en voksende kilde til statlige inntekter, og et spesifikt middel til a bista berovede grupper. Hvert perspektiv har noen troverdighet. I hvilken grad spillindustrien kan fungere som et legitimt verktøy for økonomisk utvikling, vil i stor grad avhenge av løsning av konflikter mellom konkurrerende perspektiver.
Fra: Økonomisk Utvikling: Strategier For Statlig Og Lokal Praksis, 2. Utgave, (August 2010), Av Steven G. Koven og Thomas S. Lyons.