mens forhandle produkt x leverandør a tilbudt netto 75 betalingsbetingelser, leverandør b tilbudt netto 60, og leverandør C tilbudt 2% 30 netto 60. Det er klart at netto 75 er foretrukket over netto 60, men er 2% 30 bedre enn netto 75? Hvorfor er utvidede betalingsvilkår foretrukket over standard betalingsvilkår og hvordan man tar hensyn til disse forskjellene når man vurderer leverandører, vil bli gjennomgått og delt i denne oppføringen. For å kunne svare på disse spørsmålene og korrekt vurdere de ovennevnte leverandørene, må vi forstå selskapets kapitalkostnad.

Kapitalkostnad er en nøye bevoktet selskapsprosent, det er en figur som kan svinge daglig, og vanligvis er kapitalkostnaden delt med selskapets Innkjøpsavdeling ment mer for å drive leverandøradferd enn å gjenspeile en sann kapitalkostnad. Jeg hadde jobbet for et selskap hvis leder var en hedgefondforvalter; på et tidspunkt ga vår treasury department en kapitalkostnad på over 25%, (frustrerende at vår 401k hadde lignende avkastning). Min ledelse delte da med meg at den høye prosentandelen var ment å drive leverandøradferd fordi For Direkte Importkjøp ønsket vi å få våre leverandører til netto 75+.

det er mange grunner til at et selskap vil se for å utvide betalingsbetingelsene med en forsyningsbase. Første grunnen er utvidet vilkår øker et selskaps arbeidskapital, dette skjer ved å øke antall svinger et selskap har på sin investering før du må betale. For eksempel hvis vi skulle kjøpe produkt innenlands fra en leverandør som gir oss netto 60 betalingsbetingelser, kan vi selge nok av det produktet om 2 måneder for å dekke kostnadene til leverandøren (som vi ikke har betalt ennå). Utvidede betalingsbetingelser og økning av arbeidskapital reduserer behovet for bedriftslån, og gir mer kontantstabilitet under toppene i utgiftsflyten. En annen fordel ved å motta utvidede vilkår fra forsyningsbasen er oppfatningen av bedriftens stabilitet og leverandørtillit. Wall Street-analytikere vurderer gjennomsnittlige betalingsbetingelser som en indikator på selskapets styrke med forsyningsbasen, for eksempel vil et svakt eller ustabilt selskap ikke kunne få gunstige betalingsbetingelser. Å bestemme kapitalkostnaden og kvantifisere alle fordelene er en komplisert formel; men når vi får kapitalkostnaden, er det avgjørende å evaluere forsyningsbasen på denne metriske.

Leverandør a netto 75, Leverandør b netto 60, Leverandør C 2% 30 netto 60

hvordan vurderer vi dette hvis finansdepartementet har gitt oss en kapitalkostnad på 8%, og hver leverandør har sendt inn et årlig utgiftsoverslag for 10.000.000 USD? Heldigvis er svaret mye enklere enn å utvikle kapitalkostnaden. (På samme måte hvis programmet historisk støttet netto 30, hjelper denne formelen med å kvantifisere ytterligere besparelser i sourcing-prosjektet)

Kapitalkostnad / 365 * # Av Netto Dager= betalingsfrist

Årlig Forbruk * betalingsfrist= Årlig forbruk som omfatter betalingsfrist

1. Leverandør A (netto 75): 8%/365*75 = 1.64%

Leverandør A (10,000): $10,000 * (1-1.64%) = $9,836.00

1. Leverandør B (net 60): 8%/365*60 =1.32%

Leverandør B (10,000): $10,000 *(1-1.32%) =$9,868.00

1. Leverandør C (2% 30 netto 60): (8%/365 *30)+2% = 2.66%
2. Leverandør C (2% 30 netto 60): (8%/365 *60)= 1.32%