Fellesskapspartnerskap er avgjørende for å møte folkehelsebehov, og en ny rapport gir flere beste praksis for å fremme den typen tilpasning.

Advisory Board undersøkte suksesser og fiaskoer i 18 amerikanske samfunn som begynte å danne slike koalisjoner som en del AV SIN BYGGE Samfunnet Partnerskap program, som startet i 2015. Programmet søker å fremme datadrevne og integrerte lokale partnerskap, ifølge et innlegg som annonserer rapportens (PDF) utgivelse, og gjennom erfaringene i de første samfunnene boret det ned til flere viktige skritt for å vokse disse partnerskapene.

Sykehus-samfunnspartnerskap kan forbedre atferdshelsen

«Helsetjenester strekker seg langt utover omsorgsinnstillinger-til hjem, skoler og nabolag,» Sa Rebecca Tyrrell, seniorkonsulent, forskning Ved Advisory Board, i kunngjøringen. «Sykehus og helsevesen kan forbedre samfunnets helse ved å ta opp de ikke-kliniske faktorene som påvirker helsen i deres nabolag, siden partnerskap med samfunnsorganisasjoner kan adressere oppstrøms årsakene til dårlig helse.»

rapporten anbefaler følgende beste praksis for å fremme befolkningens helsestyring og samarbeid på tvers av kontinuum av omsorg:

1. Kom i Kontakt med ledere i partnerorganisasjoner for å fremme engasjement. Gå inn i fellesskapspartnerskap med samme tankegang som enhver annen organisatorisk justering, ifølge rapporten. Sett forventninger til ressursene hver gruppe vil forplikte seg og følg retningslinjer for å spore suksessen til partnerskapet.
2. Definere og prioritere mål. Sørg for at mål og direktiver er klart definert slik at alle er på samme side, ifølge rapporten, og være åpen om beslutningstaking. Dra nytte av både kvalitative og kvantitative data til din disposisjon.
3. Bygge nye partner relasjoner og styrke langvarige seg. Sykehusledere bør være synlige i samfunnet-delta på møter og integrere partnerskapsstrukturer som allerede kan være i kraft, foreslår rapporten. Fremme felles beslutningsprosesser og sikre at du ikke duplisere ansvar.
4. Sørg for at screening-og henvisningsprotokoller er sømløse. Inkluder ikke-kliniske data i omsorgsplanleggingsdiskusjoner, foreslår rapporten, og anerkjenner begrensninger på datainnsamling fra get-go. Angi en person eller gruppe for å ta eierskap til ressurssamlingen, slik at gruppemedlemmer vet hvem de skal snakke med for disse bekymringene.